søndag 26. juni 2011

Surt, men livets gang!

Jeg ønsker å dø i dag, om bare før et øyeblikk om gangen.
Jeg holder på å gi opp inne i hodet mitt.

Jeg hadde et regnskap inne i hodet mitt og busjettet sprakk.....

Livet mitt sprakk....som en skjør såpeboble....såpebobleliv...har jeg levd...

Nå er den i sykker og en såpeboble kan en ikke reparere....kun lage nye eller ikke lage noen i det hele tatt.
Prøve å gjøre opp for seg i livet....og leve i lag med såpeboblene.
Være den som blåser dem, ikke den som lever inne i boblene.

Livet mitt har ligget på vent, jeg venter på alt. Jeg skal betale regninger, men skal førts hente meg en kopp te og så skal jeg vaske klær, eller må ut en tur. Det er så teit!
Men jeg kan ikke gjøre det fordi jeg må vente til helga er over, vi må ha til mat, vi må ha til turen, venter bare litt til....og litt til og litt til hvorfor. Og når jeg skal gjøre noe så har jeg glemt en avtale eller noe som skulle ha vært betalt og da går det til innkasso eller at jeg blir så lei meg på egne vegne fordi jeg som er så dum.

Slik er det når hele livet er på vent.
Jeg lever inne i mye sy og kreativeboble, en livsboble---------ønsker å bli frisk og leve BOBLE!!!
Inni i min verden, jeg har ikke så mye kontakt med andre til daglig, kun meg selv...og det er ikke sundt. Det er helt forferdelig. Jeg blir usikker på verden utenfor, og usikker fordi det er så dyrt å leve i verden.

Nå har jeg gjort alt jeg kan for å få til noe, men det går ikke. bilen skal eu godkjennes, en lening må skiftes...nå må bilen avskiltes for jeg ikke har råd til å gjøre det. Ikke har jeg penger til å betale avgiftene heller. Alt må gjøres inne torsdag. og jeg har planlagt tur sørover til familien. Men det ser veldig dårlig ut for meg. Jeg klarer ikke til å få til noen ting lengre. Har mest lyst til bare forsvinne. Livet er for tøft for den syke såpeboble verden min.

Da blir jeg både feig, redd og blir apatisk opptatt av å kun leve. Og vise andre at jeg også lever...
Helt feil!!!!

Jeg må bevise for meg selv at jeg vil leve og ta konsekvensenen av det at vi må betale, ordne opp, vaske rydde, i hodet...rydde opp!!
Hva er det jeg lærer opp min  familie til, å ikke ta annsvar....
Det er så vanskelig når en har så lite, så lite å gi utenom kjærlighet og omsorg.
Jeg elsker mine unger så mye og kan gi dem så lite.

Vi har ikke vært på ferie i lag på 3 år, men vi har vært ute å spist i lag og kost oss. Men ingen bursdagsfeiringer eller noe slikt. Har ikke hatt rå til det. Viktigere med mat, hus, bil og strøm....osv..

Det er så tøft å være mor og se at ungene bruker mye penger på seg selv, når jeg ikke har noen ting.
 Men jeg har ikke gitt opp, jeg har stått på og virkelig ville bli FRISK!!  Jeg har brukt så mange krefter på meg selv, og tilfriskning igjennom kreativitet, men blir man frisk...nei..men glede ja!!

Uansett er livet så tøft!!!!
Så tøft å leve selv om smertene har begynt å forvinne, og at jeg har kjempet så hard inne i sjela min.
Jeg har kjempet mot livet og inn i boblen som jeg ikke vil ut av. jeg vil være inne i boblen min. Jeg har ikke noe annet i livet å gjøre. Enda jeg som er så flink i så mye. Jeg er så flink!!!!

Men nå vil jeg bare DØ, forsvinne...fordi boblen min er borte. Og jeg må ordne opp.
Boblene mine må DØ, ikke jeg men ALLE BOBLENE som jeg har levd i  når jeg har noe annet.

Jeg vil ha mere med har ingen økonomi til å overleve, jeg ønsker bare å dø.......har ingen mulighet til å betale livet mitt...enda vi bruker ikke penger, vi har jo nesten ingen!

Da får jeg ta med meg posen min, og løse opp floken min for denne gangen også. Og som alle andre må jeg ordne opp i livet mitt selv. Ingen vits i å sitte å gynge i stolen, opp og stå jente!!!
kjenner det lukter skrekk, redsel og angst i meg nå!!

Kjære gud la meg stå på litt litt så skal jeg klare det!!!

4 kommentarer:

  1. Snille Lykke!
    Kan ikke annet enn å gi deg en stor klem.

    Håper morgendagen er bedre for deg!
    <3

    SvarSlett
  2. Hei Lykke, som du kjemper - vær stolt!

    SvarSlett
  3. Jeg kjenner igjen tankene dine... Ingen tvil om at det er beintøft noen ganger. Hold ut litt til... Det blir bedre!

    SvarSlett
  4. Hei Lykke. Jeg må si jeg ble tatt på sengen da jeg leste hva du har skrevet, du har store utfordringer, større enn jeg ante.. Hvordan går det med deg kjære lykke?
    Klem, Shadow

    SvarSlett