fredag 15. april 2011

Man må kjempe om alt!!


Jeg føler at jeg må kjempe og kjempe og kjempe.
Om alt i hele tiden.
Nå kjemper jeg for at vi skal leve et godt liv for familien min.
Vi vil så gjerne bygge på huset. Og først skulle vi få boligtillskudd fra kommunen, først 100 tusen og så muligens 50 tusen til. Så fikk jeg ikke lån i banken. Men så ville familien kausjonere. Og da ville alt ordne seg. Jeg var så gled og lykkelig. Men så kom beskjeden. Fra kommunen, siden jeg bor i en fritidsbolig i et boligfelt. Jeg er kronisk syk, har alle innstanser med på mitt lag. Og Så begynner hun å diskutere med meg, nesten med seg selv. Jeg må bare ta det med fatning. Jeg vet da alt dette, gi meg heller et ja eller nei. Så det ble nei til slutt.....

Det vil si at da vil mine sønner flytte ut veldig tidlig, ikke plass til noen kjærester her. Da kan jeg heller ikke hjelpe barnevernet heller. Jeg kunne ha fått til et hjem for en unge permanent. Jeg kommer selv til å fryse i mange vintre fremover også. Ikke godt å tenke på. Jeg kunne ha fått meg et soverom og jeg kunne fått meg en plass som jeg vil live på. Ikke bare eksistere. Det er har ikke vært lett prossess, og vi har kjempet så mye. Jeg har vært syk så lenge, og har nå muligheten til å hjelpe andre. Vi har hatt en som er hjerneskadet på avlastning i år. Noe som har vært en drøm. Men nå har jeg bestemt meg for at huset vårt må bli bedre.

Vi har bare tynne vegger og etlagsvinduer på kjøkkenet. Og det er det dårligste rommet. Enn om noen kunne hjelpe oss. Vi hjelper også noen. Jeg har så mye varme og kjærlighet å gi bort. Vi kan ta i mot ungdommer, små og store barn til denne herlige lille familien. Og det er så mye flott som har skjedd i disse to årene på hjemmefronten. Nå er det bare husets tilstand igjen. og det går på det mentale også til oss som bor der når strømregningene kommer og vi har ikke til å betale fordi veggene trekker og vinduene trekker.....hjelp...jeg roper høyt hjelp. Jeg har søkt over alt. Jeg trenger 150 tusen til for å få til mine 28 m2 som vi trenger. Hvordan skal jeg hjelpe mine, hvordan?

Som mor og reserve helgemamma....vil ha det fint i lag med ungene sine.........og jeg kan ikke selge og flytte. Jeg trives veldig godt her og det er viktig for meg!!!!

Her i norge mangler det folk til å hjelpe barn. Hvis noen hjelper meg kan jeg hjelpe en i førsteomgang og så to, når mine unger flytter ut!!
Jeg har en herlig hage, flotte herlige tenåringer og synes det beriker vår familie å ha en ekstra her. Det blir så mye liv, sanger, gleder, bål, fiske og ikke minst så mye morro!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar