lørdag 22. januar 2011

Tro, håp og kjærlighet!


Jeg forstår og tro på ungene mine at de ikke orker å ta med noen hjem fordi vårt hus er så lite. Det her ingen naturlig plass å sett i fra seg ting på. Og ingen boder. Det blir naturlig litt rot her og der. Inne på stua her hvor jeg ligger: tørker vi klær, har alle bøker, tv, min strikking. Hunden og alle klærne som ikke kommer opp på loftet. Jeg blir veldig fustrert å ha det slik på 17 m2. Så rydder vi unna det meste nå vi har besøk og overnatting. men nå som det regner hele tiden. Har det føltes helt håpløst og jeg har ikke tatt meg råd til å bruke tørktrommelen. Det er så dyrt og strømmregningen er jo bare helt enorm enda jeg vi var borte hele jula også.
Så da må jeg fortsette på de ti bud, og nå er det ungene som skal jobbe en runde i lag med meg slik at vi kan bli enige om hva som er viktigst for en selv og oss som familie.

Jeg forstår at en kan ble demotiverende og alt er vanskelig. Når en ikke kommer seg inn når det ligger to treningsbagger, to sekker, en pcbag, sko, klær og skitne truser på gulvet i vår lille gange fordi ingen orker å rydde etter selv. og så blir de sinte fordi jeg ikke har ryddet etter dem, snart voksne unger. Nei det godtar ikke jeg i allefall. Rydd opp og hiv etter dere til vask. Og ikke minst ta med på rommet og kast klær som ikke er i bruk. Er så lei av å vaske klær som bare blir ned til vask fordi de ikke ble lagt i skapet med en gang og skyvd ned på gulvet og har blitt støvete. De ligger i lag med kaniner, støv og dystre tanker over hvofor alt dette rotet er kommet hit og det er urettferdig at jeg må ordne opp.

Nå er rommene støvsug og vasket, aldri vært så bra noen gang. Jeg er sjokkert og overrasket at de bestemte seg selv. Etter mange år med latskap så kom de plutselig på tanken at dette kan være starten på et bedre liv. Jeg er så enig i at en må starte med seg selv og det som ligger en nermest. Og hvorfor skal alt ligge i gangen, hvorfor skal alt være min feil. Ingen vil være med på at alle de tusen gangene jeg har sagt at de må ta med seg noe eller ordne etter jeg har resultert i noe fornuftig. Nei, da....alt lå der i hauger og ventet. Og ble det syddet så la dem alt ute på gangen uten å kaste noen ting. Forferdelig ille, og nå kommer jeg meg ikke frem der oppe, fordi større ting er satt der. Men jeg skal bære alt ut i bilen og guttene må hjelpe til fordi vi vil ikke ha det slik. Da vil jeg ikke mere. Så nå har jeg alt på lager. Stakkars bil, jo dan får tåle i noen runder og kanskje greier jeg å finne igjen gulvet og bordet mitt til stå der fint og rolig. hyllene er fulle av bøker som de skal være i stedet for pappkasser med div tusen ting. Ingen ting har vært brukt i de siste fire årene. hva er vitsen med å ha alt, hva er vitsen med alt når en ikke kan glede seg over huset sitt!!!


Vi starter i morgen kl 13 og så får jeg bare glede meg over at vi SKAL få det til!!!!!

Da blir det visning etterpå :-))

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar