onsdag 6. oktober 2010

Om engler..

Menneske engler. Jeg har en engel.
En flott dame!!

Hun har reddet livet mitt mange ganger. Og hun så meg i dag. Hun så meg, og jeg trengte noen få setninger fra henne og inn i mitt hjerte. Hun som fikk meg til å bruke produkter fra shine . Det fikk meg til tenke på hvorfor jeg er blitt dårligere. Hvorfor jeg har fått kropslig tilbakegang. Og at psyken min ikke holder mål for tiden. Men jeg har ikke brukt produktene på mnd, kroppen min er full av gugg og sølevann. Og blodet er så tykt at det nesten ikke renner ut engang. Jeg får byller med puss fordi kroppen ikke greier å få i fra seg avfallstoffer. Jeg har aldri hatt så mye som i år. Forferdelig flaut Og så smertefult, forferdelig og desverre arvelig. Mamma har det også. Og nå vil mere ut igjen. En kjenner at kroppen brygger på noe, inne i hodet er det enten noe posetivt som kommer snart ellers så blir det værre. Det murrer som det sverdkrig inne i hodet i perioder og så ligger de i påvente om at noen skal slå til igjen. Et nytt slag. I vår hadde hadde beina mine det ille greide nedten ikke å gå, utover sommeren var de så hovne og stygge. Men heldigvis lekre å fine igjen.  Det så godt å skikkelige sko på seg igjen. Og jeg trives også å gå litt igjen. Det gjør så godt. Men akkurat i disse dager tror jeg at jeg har gått meg litt vill.
  
Jeg ønsket å gå vidre, få hjelp. og jobbe hardt med meg selv. Jeg har gjort alt dette, men noe mangler. Jeg mangler en slags viljestyrke til å klare alt. Det vil si, finne meg mann, ha ordnet økonomi, godt hus og hobbyrom hjemme. Men etter å lest masse om ME relaterte ting i det siste har jeg heller blitt fustrert og latt alt annet fare. Livet mitt også på en måte. Fordi det er jo ingen formell behandling for ME, vi har jo det oppskrytte LP som har mange tilbakefall.  Denne damen har jeg lest mye av og får stadig mail av henne. Oppmuntringsbrev. De er veldig hyggelige og hun har aldri mast eller prøvd seg på at jeg må ta et LP kurs. 

Og jeg har veldig lenge fulgt med hva som skjer her og jeg blir veldig deprimert over prisen, over at det ikke er tilgjengelig for alle. Det gjør livet vanskelig for tiden, og jeg har så lite penger fra før. Jeg klarte å sitte å grine i dag etter å ha vært inne på et annet forum. For de som har vært her og i Belgia. Jeg blir så skuffet over meg selv. Men ingen i min familie har midler og jeg kan ikke gi tilbake heller. Jeg vil også bli behandlet, jeg vil også finne igjen håpet om å bli frisk. Jeg vil også se lyset, og kjenne kroppen bli mye bedre og komme i jobb igjen!


Så jeg måtte be til gud igjen. Bare det å bli sett var viktig for meg i dag. Men så fikk jeg en Drakula i stedet. En blodsuger. Kanskje et hint, burde jeg tippe eller stå på å kjempe for livet igjen. Jeg skal ikke i den kista ennå. Husker jeg leste en grusom, herlig og underfundig drakula bok en gang.

Nok om det, annbefaler å lese inne hos MariasMetode , hun skriver enkelt forståelig, men trenger ikke å være lege for å forstå. Bare et mennske, i undring, sorg, med me, uten me eller bare nyskjerrig. Maria er lege, pasient og menneske. Og hun har vært på konferanse i Tromsø. Annbefaler en tur innom henne. Hun har skrevet mange gode referat fra dagene oppe i nord. 

Lykke 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar