onsdag 13. oktober 2010

LDN

Hvorfor kan ikke jeg få meg LDN ?
Jeg blir så mye bedre. Jeg har noen i boksen igjen som jeg fikk av noen.
Jeg vet man ikke skal dele medisiner. Men det får ikke hjelpe.
Jeg trenger dem.

Da blir hodet mitt klarere og greier å tenke igjen. Da blir jeg ikke sittende å sløve i lenestolen.
Men begynne å studere igjen. Det å tenke lett og ikke delvis er viktig for alle. Og legen min skulle ha vært i mitt std og kjent på hvordan jeg har det. Inne i mitt hode. Jeg må le litt også. Fordi jeg lurer meg selv litt. Lurer meg selv til å skrive og så henger det ikke på greip det som jeg skriver fordi jeg bare tenker og ikke setter de rette ordene ned på papiret.

For meg ser det veldig trist og jeg gråter mange ganger fordi jeg vil så mye mere enn hva jeg klarer.
De fleste møter meg som blir og glad, men jeg er ikke det når jeg kommer hjem. Da er jeg oppbrukt og utmatta. Med masse smerter. Men likevel greier jeg å tenke på hva jeg har gjort i dag som noe godt.

Skulle ønske jeg kunne si faen heller, skulle ha holdt meg hjemme og puslet litt i huset som andre mammaer ville ha gjort. I stedet for å studere, fordi det er nok for meg å bare sitte der. Og jeg tror ikke jeg er klar for studier ennå heller. Må bli mye bedre først. Søren jeg er litt for feig som ikke greier å si i fra. Fordi det ble så godt å komme seg ut.....ikke være hjemme å kjenne på ensomheten.

2 kommentarer:

  1. Hei Hege Renate:-)
    Legen sier nei, vet for lite om det. Enda jeg hadde sendt han et helt hefte men informasjon som skal til lege. Det gjelder også nevrologen han har også sagt nei. Enda jeg blir mye bedre.
    Ender vel opp på å kjøpe på svartebørsen. Jeg blir så skuffet og lei meg. Jeg blir faktisk deprimert når jeg vet at noen hjelper og jeg ikke får og må sitte hjemme med tåkehode og kunne ha studert i stedet.

    SvarSlett