søndag 10. oktober 2010

kopi




En kopi av livet jeg drømmer om kommer bare om natta.
Den kommer ikke frem om dagen. Aldri.
Det er så smertefult å se at de ikke er der når en våkner.
Så prøver jeg å kopiere det som jeg drømte om og så går det ikke.
Det vil seg ikke hverken på papiret eller i praksis. Det er så umulig at jeg blir snål.



Jeg hadde en god ide om livet og hvordan jeg skal leve det, men så blir det ikke noe av det liv om dagen.
Liv bare om natten. Det som en drømmer om som bra!

Det da feil i min hjerne!!
Livet er som en lever det om dagen.....
ikke som en drømmer det om natten.

Men man kan jo bli veldig sliten av å drømme så mye at en ikke orker å leve om dagen.
Og bare ligge i koma og vente på natten. Det er jo det som livet, de deilige drømmene.

Sol, sommer og varme.
Syden og varme søte drømmer.

Der krokodiller lever fritt,
og jeg kan være smertefri og levende.
Når jeg kan være flott og deilig kvinne i syden, i stedet for at jeg er en grå mus her hjemme.
Kjedelig sier jeg, helt kjedelig uten varme og lette klær.
Uten smerter og uten kognetiv svikt....eller hva betyr det jeg skriver. Det jo feil vei. Typisk meg vel.
Helt typisk å bare å skrive i vei.

Men jeg elsker sol og bading. Strand og parasoll.En restplass muligens....kanskje..

Så nå skal jeg legge meg  snart. Drømme om solen slik at den skal gi meg energi.
Må ha energi, jeg orker ikke å gjøre livet værre enn hva det er. Eller er det jeg, kanskje det er kroppen min som bryter ned meg. Tror på en sammen heng i mellom disse.....

Kropp og sjel. Kropp og sjel....må tygge litt på den. Det jo klart en sammenheng.
Min kropp, mitt hode og min sjel. Hva er egentlig sjel ?
Jeg vet ikke helt om sjel passet så bra, psyke og soma. Hum, det stemmer psyke betyr sjel.
Men likevell passer det ikke synes jeg. Jeg vil nok si psyke og soma hand i hand. Det passer så godt i lag.
Da jeg søkte på ordet psyke kom dette, kanskje noe viktig. En beskjed fra himmelen at jeg skal lese denne boken. Jeg som har slik kognetiv svikt. Håper den finnes på lydbok. Det hadde vært bra for meg.

Dikt av Olaf Bull

Saa sér jeg dig altsaa atter

mit lille basin!
men nu er der frosne matter
paa blomsternes eng. —

Og skavler af gyldne blade
er rimet fast,
der svalerne brugte at bade
i straalende hast!

Men trods at den skumrende haves
knokkeltrær
bander ved stormen og maanen,
at nat er nær —

saa sidder i dammen bag sivet
foruden værn
fortryllet, forglemt af livet
en Psyke af jærn.

En Psyke, som nøgen og liden
blæser sit straa
uden en tanke for tiden,
som mørk staar paa — — —

Dens kropp med de fine arme
er sommerbar:
paa ryggen er vinger varme,
som sol der var — —

Den blæser sin fløite, skaaren
i flammende aar —
det evige krav paa vaaren,
den evige vaar!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar