tirsdag 10. januar 2012

Sukk...

I dag skal gråte hele dagen, ikke leve, drømme eller le.
Bare gråte, ønsker ikke noe annet. Jeg er veldig flau og lei meg over alt det som jeg ikke har klart å få til i livet mitt i de siste 6 mnd.

Nå må jeg sette opp må liste!!

1. Ordne opp i økonomien min.
2. Ordne opp i papirene mine.
3. Ordne opp i regnskapet mitt.
4. Ordne opp i hva, hvem og hvor skal jeg lande denne gangen.
5. Og kanskje jeg kan få til noe bru utavlivet som syk likevell.


Men det er mye å ta tak i, og jeg må starte med meg selv, og på en ende. Kan ikke gi meg likevell. Uansett om det føltes veldig ille i går kveld. Jeg må gjøre noe for å greie å finne påskudd til litt posetiv energi i livet. Hvor han jeg finne den. Jo i meg selv, inne i sjela mi....og jeg skal lete og finne. Jeg skal jobbe like hardt med å finne løsninger på pengene. Og jeg skal klare å gjøre livet bedre for meg og ungene mine. Nå har jeg en plan den er mye bedre enn ingen ting i går. Og her kommer det en fortsettelse vidre. Fordi jeg kan ikke legge meg ned likevell. Kom plutselig på at jeg egentlig har et langt liv igjen. Og den boksen på nattbordet skal kun brukes mot fysiske smerter og ikke for å la meg forsvinne i det mørke hullet for alltid!!!!

Jeg får vel starte på denne enden av skalaen og være litt mor og husmor resten av dagen!!

mandag 9. januar 2012

Dum film!

Uansett om man har lykke utad, behøver man ikke å ha lykke likevel på alle fronter.
Jeg klarer ikke å leve lengre, har ikke lyst. Fordi jeg klarer ikke å få til livet mitt. Klarer bare å skuffe meg selv. Det er så synd. Jeg har oppnådd så mye, klart så mye i de siste, men får ikke noe til å fungere likevell. Etter jeg starte min lille bedrift har alt bare gått nedover. Det er veldig leit, men sant. Slik er det med veldig lite penger og lite av masse annet også. Jeg vil bare gråte over hvor dårlig jeg behandler meg selv og respekten for å gjøre .........vil ikke skrive det en gang. Jeg har brukt opp energien min til alt annet, post, regninger, mat, penger, ro og hvile har jeg ikke tenkt på på mange mnd. Krise for meg og familien. Nå er jeg utmattet tom og det eneste jeg klarer er å være kreativ. Det er så leit fordi det er ikke slik jeg ønsker å leve livet mitt. Nå som alt annet går så bra så ødelegger jeg virkelig så mye for meg selv.  Nå ønsker jeg bare å forsvinne, forsvinne fra alt. Jeg har bare lyst til å dø, eller bare ikke være.......sukk. Jeg har vært så syk, smerter i hode, smerter i kroppen, smerter i sjela. Synsforstyrrelse, utmattelse....ikke søvn nok og alt for mye søvn igjen. Jeg drømmer bare om kreative ting. Og sier til meg selv at neste dag skal jeg klare meg, neste dag skal jeg betale regninger, skrive brev og gjøre avtaler. Men neste dag går, den forsvinner og problemene mine blir bare større og større. Og nå kommer jeg meg ikke utenom dem. Men jeg orker ikke å tenke på dem. Kanskje er jeg igjen deprimert eller bare veldig syk. Jeg kjemper så ekstremt i mot å være syk.

Jeg kjemper en kamp som bare meg kjenner, jeg jobber så hard at jeg har ikke ord for det. Enten kommer en skikkelig kolaps, eller kanskje den bare er der hele tiden, mens jeg jobber i mot den fordi jeg egentlig elsker å leve. Elsker å være til, elsker å være kreativ, elsker hagen.....men hater min regninger og mitt live som det ble for meg i en bunnløs sorg over det å ikke kunne få gjøre alt jeg ønsker i verden. Det som jeg elsker mest av alt er helt uaktuelt i dette livet som syk. Men jeg klarer å designe litt. Og det er jeg veldig stolt over. Jeg er stolt over så mye, men ikke over meg selv. Jeg er ubrukelig i dette samfunnet med uåpne konvolutter, svak, ingen penger. Men jeg jobber med saken, jeg jobber hele tiden med saken. Og det er ikke så bra som jeg håper på. Det er forferdelig tungt og trist hele greia. Har vist bare negative ord som vanlig. Det er bare da jeg skriver her inne. Så jeg er ikke så negativ til vanlig. Jeg er en optimist, spesielt for andre. Men for meg selv ser det mørkt ut. Håper ikke jeg må selge huset mitt....eller kanskje nei,....sukk....ikke bra dette..........

Jeg skal jo være den superglade mammen som må være super optimistisk hele tiden fordi jeg som syk vil ikke at de skal oppleve live deres som at vi hadde bare en "syk"mamma vi. Ikke moe morro og glede.....

I morgen må jeg vel ta de varme røde kovoluttene, det lyser av dem nå. Og som jeg hater dette!!!!

onsdag 28. september 2011

Elske eller ikke.....jo elske sine barn!!



Tårene kommer og går.
I glede og i sorg.
Føler meg helt alene i meg selv.
Bare meg alene inne i meg selv...
Alene.
Som voksen!

Som skal ta alle valg og alle avgjørelser.
Som voksen og alene.


Dårlig forbilde.
Sitter hjemme sliten og i smerter.
Alene som voksen.
Kan ikke klage og sutre.
Må være voksen og gjøre jobben min.
Som mor, husmor og alene voksen.

Så skal alle regninger betales.
Ingen ting igjen...
Ingen ting å kos seg med,
ingen ting!!

Men å drømme seg bort er lov.
Det er lov til å være i "flow"
Men det skal også brytes ned og dømmes.
Du skal heller vaske og rydde.
Holde orden og være et godt forbilde!!

Men som alene voksen,
og alvorlig syk.
Noe som man ikke ser på meg.
Kan man stille seg spørsmål om prioriteringer.
Hva ønsker vi,
hva ønsker jeg!!

Som alene voksen,
som har barn som snart blir voksne.
Og kritiske over at jeg er så syk,
ikke har orden og alt ryddig nok.
Men er ikke gleden over livet viktigst.
Nei, det er å ha alt i orden.
Og man skal ikke smile eller ha det gøy!

Bare være sur og kjeftesmelle
Som hytter med neven og truer hele dagen.
Den som alltid er hjemme med middag,
styrer på og syter over ensomhet og sorgen over tapt liv!!

Nei takk!!!
Jeg vil heller rote litt!
Og ha et godt liv.
Jeg vil le og leve godt.
Med god mat og god samvittighet!!

Jeg vil ha et liv,
der jeg er ønsket og med masse godhet og glede!!
Da må jeg få fikset en liten plan slik at jeg kan leve godt her,
i lag med mine kritiske unger!!

søndag 26. juni 2011

Surt, men livets gang!

Jeg ønsker å dø i dag, om bare før et øyeblikk om gangen.
Jeg holder på å gi opp inne i hodet mitt.

Jeg hadde et regnskap inne i hodet mitt og busjettet sprakk.....

Livet mitt sprakk....som en skjør såpeboble....såpebobleliv...har jeg levd...

Nå er den i sykker og en såpeboble kan en ikke reparere....kun lage nye eller ikke lage noen i det hele tatt.
Prøve å gjøre opp for seg i livet....og leve i lag med såpeboblene.
Være den som blåser dem, ikke den som lever inne i boblene.

Livet mitt har ligget på vent, jeg venter på alt. Jeg skal betale regninger, men skal førts hente meg en kopp te og så skal jeg vaske klær, eller må ut en tur. Det er så teit!
Men jeg kan ikke gjøre det fordi jeg må vente til helga er over, vi må ha til mat, vi må ha til turen, venter bare litt til....og litt til og litt til hvorfor. Og når jeg skal gjøre noe så har jeg glemt en avtale eller noe som skulle ha vært betalt og da går det til innkasso eller at jeg blir så lei meg på egne vegne fordi jeg som er så dum.

Slik er det når hele livet er på vent.
Jeg lever inne i mye sy og kreativeboble, en livsboble---------ønsker å bli frisk og leve BOBLE!!!
Inni i min verden, jeg har ikke så mye kontakt med andre til daglig, kun meg selv...og det er ikke sundt. Det er helt forferdelig. Jeg blir usikker på verden utenfor, og usikker fordi det er så dyrt å leve i verden.

Nå har jeg gjort alt jeg kan for å få til noe, men det går ikke. bilen skal eu godkjennes, en lening må skiftes...nå må bilen avskiltes for jeg ikke har råd til å gjøre det. Ikke har jeg penger til å betale avgiftene heller. Alt må gjøres inne torsdag. og jeg har planlagt tur sørover til familien. Men det ser veldig dårlig ut for meg. Jeg klarer ikke til å få til noen ting lengre. Har mest lyst til bare forsvinne. Livet er for tøft for den syke såpeboble verden min.

Da blir jeg både feig, redd og blir apatisk opptatt av å kun leve. Og vise andre at jeg også lever...
Helt feil!!!!

Jeg må bevise for meg selv at jeg vil leve og ta konsekvensenen av det at vi må betale, ordne opp, vaske rydde, i hodet...rydde opp!!
Hva er det jeg lærer opp min  familie til, å ikke ta annsvar....
Det er så vanskelig når en har så lite, så lite å gi utenom kjærlighet og omsorg.
Jeg elsker mine unger så mye og kan gi dem så lite.

Vi har ikke vært på ferie i lag på 3 år, men vi har vært ute å spist i lag og kost oss. Men ingen bursdagsfeiringer eller noe slikt. Har ikke hatt rå til det. Viktigere med mat, hus, bil og strøm....osv..

Det er så tøft å være mor og se at ungene bruker mye penger på seg selv, når jeg ikke har noen ting.
 Men jeg har ikke gitt opp, jeg har stått på og virkelig ville bli FRISK!!  Jeg har brukt så mange krefter på meg selv, og tilfriskning igjennom kreativitet, men blir man frisk...nei..men glede ja!!

Uansett er livet så tøft!!!!
Så tøft å leve selv om smertene har begynt å forvinne, og at jeg har kjempet så hard inne i sjela min.
Jeg har kjempet mot livet og inn i boblen som jeg ikke vil ut av. jeg vil være inne i boblen min. Jeg har ikke noe annet i livet å gjøre. Enda jeg som er så flink i så mye. Jeg er så flink!!!!

Men nå vil jeg bare DØ, forsvinne...fordi boblen min er borte. Og jeg må ordne opp.
Boblene mine må DØ, ikke jeg men ALLE BOBLENE som jeg har levd i  når jeg har noe annet.

Jeg vil ha mere med har ingen økonomi til å overleve, jeg ønsker bare å dø.......har ingen mulighet til å betale livet mitt...enda vi bruker ikke penger, vi har jo nesten ingen!

Da får jeg ta med meg posen min, og løse opp floken min for denne gangen også. Og som alle andre må jeg ordne opp i livet mitt selv. Ingen vits i å sitte å gynge i stolen, opp og stå jente!!!
kjenner det lukter skrekk, redsel og angst i meg nå!!

Kjære gud la meg stå på litt litt så skal jeg klare det!!!

lørdag 7. mai 2011

Akkutt Vårlei!!!

Eller kanskje bare lei av alt. Jeg kjemper så harde kamper hele dagen.....
Indre kamper, fordi jeg har ikke hatt det så bra på mange år. Og så går ikke alt like bra.
Skulle ha begynt å bygd, men vanskeligheter med å få det til, vi skal utvide og få plass, men det ser veldig vanskelig ut egentlig. Fordi, fordi jeg er hjemme, ikke frisk og syk.
Jeg kjemper for livet, jeg kjemper hele livet. Jeg kjemper for å bli frisk, for å blir hørt og for å leve normalt.

Men hva er vel normalt. Nå skal jeg kjempe igjen, om livet. Fordi jeg jobber så hardt for tiden.
Har hatt denne uken noen nedturer der jeg har måtte sagt til meg selv dette klarer du fint. Jeg overlevde, og klarte så mye. Men ingen så det, ingen ros ingen ting........det er ikke enkelt å bli bedre heller.

Har vært uten medisiner i tre uker nå og det har gått helt fint. Har litt smerter i dag, men jeg har jobbet i hagen. Løftet på masse stein. Har greid å lenge mye bedre, jobbet jevnt med hagen og meg selv.

Nå hadde jeg bare lyst til å gjemme meg, forvinne, rømme, bare dø.....grave meg ned i et hull.......

Eller drømme meg bort og leve på en sky, gå på butikke å kjøpe den maten jeg har lyst på, planten og jorfen jeg ønsker og kan bestille meg en ferie tur! Ingen ting av dette kan jeg gjøre for tiden. Ingen ting....dystert. ja. jeg er dyster og trist. Tunge tanker dreper meg trodde jeg tidligere. men der tok jeg feil. Fordi jeg er optimist av legning og i tillegg litt kjedelig. For en merkelig blanding, fordi jeg er veldig sjenert. Og har god humor på samme gang...hmmmmmmmmmmm sutrekjerring er jeg nå.......grrrr..



Ønsker meg en mann, frittgående høner og ei helg med bare sydamer :-)) 

fredag 15. april 2011

Man må kjempe om alt!!


Jeg føler at jeg må kjempe og kjempe og kjempe.
Om alt i hele tiden.
Nå kjemper jeg for at vi skal leve et godt liv for familien min.
Vi vil så gjerne bygge på huset. Og først skulle vi få boligtillskudd fra kommunen, først 100 tusen og så muligens 50 tusen til. Så fikk jeg ikke lån i banken. Men så ville familien kausjonere. Og da ville alt ordne seg. Jeg var så gled og lykkelig. Men så kom beskjeden. Fra kommunen, siden jeg bor i en fritidsbolig i et boligfelt. Jeg er kronisk syk, har alle innstanser med på mitt lag. Og Så begynner hun å diskutere med meg, nesten med seg selv. Jeg må bare ta det med fatning. Jeg vet da alt dette, gi meg heller et ja eller nei. Så det ble nei til slutt.....

Det vil si at da vil mine sønner flytte ut veldig tidlig, ikke plass til noen kjærester her. Da kan jeg heller ikke hjelpe barnevernet heller. Jeg kunne ha fått til et hjem for en unge permanent. Jeg kommer selv til å fryse i mange vintre fremover også. Ikke godt å tenke på. Jeg kunne ha fått meg et soverom og jeg kunne fått meg en plass som jeg vil live på. Ikke bare eksistere. Det er har ikke vært lett prossess, og vi har kjempet så mye. Jeg har vært syk så lenge, og har nå muligheten til å hjelpe andre. Vi har hatt en som er hjerneskadet på avlastning i år. Noe som har vært en drøm. Men nå har jeg bestemt meg for at huset vårt må bli bedre.

Vi har bare tynne vegger og etlagsvinduer på kjøkkenet. Og det er det dårligste rommet. Enn om noen kunne hjelpe oss. Vi hjelper også noen. Jeg har så mye varme og kjærlighet å gi bort. Vi kan ta i mot ungdommer, små og store barn til denne herlige lille familien. Og det er så mye flott som har skjedd i disse to årene på hjemmefronten. Nå er det bare husets tilstand igjen. og det går på det mentale også til oss som bor der når strømregningene kommer og vi har ikke til å betale fordi veggene trekker og vinduene trekker.....hjelp...jeg roper høyt hjelp. Jeg har søkt over alt. Jeg trenger 150 tusen til for å få til mine 28 m2 som vi trenger. Hvordan skal jeg hjelpe mine, hvordan?

Som mor og reserve helgemamma....vil ha det fint i lag med ungene sine.........og jeg kan ikke selge og flytte. Jeg trives veldig godt her og det er viktig for meg!!!!

Her i norge mangler det folk til å hjelpe barn. Hvis noen hjelper meg kan jeg hjelpe en i førsteomgang og så to, når mine unger flytter ut!!
Jeg har en herlig hage, flotte herlige tenåringer og synes det beriker vår familie å ha en ekstra her. Det blir så mye liv, sanger, gleder, bål, fiske og ikke minst så mye morro!!

tirsdag 8. mars 2011

få ord



jeg har igjen ord
de som sitter på tunga
og ikke kommer fram...

jeg har få ord,
fordi smerten suger all energi 
ut av sjela mi..

det kommer ingen
og henter de fram
jeg må lete etter ordene
i et bedøvd hode og kropp..

Smerte igjen...
over alt,
sirkuleres i hele kroppen..
ikke bra, nå som alt burde være helt topp!!!!!